ca
1600 km ble logget etter Svinesund.
Været
lovte godt de første fjorten dagene, skikkelig sommervarme og
medgjørlig vind. Det skulle dog vise seg at juni/juli ble noe helt
annet. For spøk har jeg sagt til flere at jeg valgte «feil» sommer
for en såpass lang og krevende tur. En fattig trøst er at av
seksten anmeldte til HBB har ti brutt til nå.
Den dårligste Juni i Sverige siden 1956
Jeg ble innblåst i alt elleve dager. Spesielt frustrerende ble det å ligge seks dager rett vest av Båstad i en steinrøys kalt Hovs Hallar, og da hadde jeg ikke padlet mer enn i tolv dager. Da Magnus og jeg i 2010 padlet Tromsø-Tønsberg var vi innblåst i kun fire dager!
Hovs Hallar, kanskje ikke verdens beste teltplass
Helt
bevisst hadde jeg «holdt igjen» noe på dagsetappene etter start
for ikke å pådra meg skader i armer/rygg og tilvenne muskler og
sener timers daglig padling (hadde padlet 300 km i hjemlige farvann
før start) allikevel pådro jeg meg vondt nederst i store
h.ryggmuskel – noe jeg aldri har kjent til
tidligere. Dette førte til at den planlagte økningen av
dagsetappene ikke kunne gjennomføres som ønsket. Etter tretti km
gjorde det skikkelig vondt så det var bare å få halt kajakken på
land og reist teltet. Kjedelige greier. Etter halvannen uke bedret
dette seg.
Öresundbroen
Etter
å ha lagt Gøteborg bak meg ble det et farvel til skjærgård ende
fram til tvers av Øland (med et lite unntak av Hanøbukten). Vil vel
karakterisere alle disse kilometere som transportetapper. Fra odde
til odde, langt fra land for det meste. Ofte syntes ikke neste odde,
det ble derfor nødvendig å stikke ut kompasskurs for å være
sikker på å komme til neste mål. Ved hvert et nes stakk det ut
store stener langt fra land, disse var vanskelig å få øye på, det
ble utallige grunnstøtinger underveis, syntes synd på kajakken
faktisk.
Først
nord for Stockholm syntes jeg det ble noe vanskelig å finne
leirplass. Stenete
strender og tett, tett skog årsaket det. Noe problematisk kunne det
være å få proviantert også. I flere tilfelle måtte jeg leie/låne
sykkel for å komme til nærmeste butikk. Overalt ble jeg møtt av
vennlige, hjelpsomme og imponerte svensker. Enkelte steder strakk jeg
tolkingen av allemannsretten vel langt, men opplevde aldri at noen
kommenterte dette.
Jeg
ble inventert til å sove inne i en seilforening sitt klubbhus med
alle faciliteter til disposisjon. De syntes det var for galt at jeg
skulle ligge i telt i regn og blåst.
Om
jeg var uheldig med vind, var det motsatte tilfelle mht regn. Jo
visst regnet det, men utrolig nok kom regnet (og i store mengder
enkelte ganger) oftest etter at teltet var satt opp og før det ble
tatt ned! Jeg kunne pakke ut og ned uten at alt ble vått, flaks. Min
store tabbe var at jeg brukte min gamle padlejakke. Den var langt fra
regntett! Likeså lakk mitt nye spruttrekk som en sil. Helt fram til
Norrkøping ble jeg hver dag dyvåt, til jeg der fikk kjøpt et nytt
og opplevde den komfort det er å være tørr i sessen.
Jeg
ga meg altså i Gævle. Valgte byen ut fra nostalgisk tenkning, dit
kom jeg som ung sjømann i august 1960 på en reise som brakte meg
jorden rundt. Syntes det var et greit sted å bli hentet og komme
hjem til familien min som jeg hadde savnet så stort og lengtet så
til å se igjen.
Et
padleeventyr var over, dog ufullendt – men med den «svenskekyst»
erfaringen jeg nå innehar kunne det vært fristende å forsøke på
nytt!