tirsdag 24. juli 2012

Nå er nordmannen som skulle til Haparanda hjemme igjen....

...og han kom ikke til målet, men hadde en opplevelsesrik tur opp til Gævle,

ca 1600 km ble logget etter Svinesund.

Været lovte godt de første fjorten dagene, skikkelig sommervarme og medgjørlig vind. Det skulle dog vise seg at juni/juli ble noe helt annet. For spøk har jeg sagt til flere at jeg valgte «feil» sommer for en såpass lang og krevende tur. En fattig trøst er at av seksten anmeldte til HBB har ti brutt til nå.

 Den dårligste Juni i Sverige siden 1956


 Jeg ble innblåst i alt elleve dager. Spesielt frustrerende ble det å ligge seks dager rett vest av Båstad i en steinrøys kalt Hovs Hallar, og da hadde jeg ikke padlet mer enn i tolv dager. Da Magnus og jeg i 2010 padlet Tromsø-Tønsberg var vi innblåst i kun fire dager!

Hovs Hallar, kanskje ikke verdens beste teltplass

Helt bevisst hadde jeg «holdt igjen» noe på dagsetappene etter start for ikke å pådra meg skader i armer/rygg og tilvenne muskler og sener timers daglig padling (hadde padlet 300 km i hjemlige farvann før start) allikevel pådro jeg meg vondt nederst i store h.ryggmuskel – noe jeg aldri har kjent til tidligere. Dette førte til at den planlagte økningen av dagsetappene ikke kunne gjennomføres som ønsket. Etter tretti km gjorde det skikkelig vondt så det var bare å få halt kajakken på land og reist teltet. Kjedelige greier. Etter halvannen uke bedret dette seg.

Öresundbroen

Etter å ha lagt Gøteborg bak meg ble det et farvel til skjærgård ende fram til tvers av Øland (med et lite unntak av Hanøbukten). Vil vel karakterisere alle disse kilometere som transportetapper. Fra odde til odde, langt fra land for det meste. Ofte syntes ikke neste odde, det ble derfor nødvendig å stikke ut kompasskurs for å være sikker på å komme til neste mål. Ved hvert et nes stakk det ut store stener langt fra land, disse var vanskelig å få øye på, det ble utallige grunnstøtinger underveis, syntes synd på kajakken faktisk.


Først nord for Stockholm syntes jeg det ble noe vanskelig å finne leirplass. Stenete strender og tett, tett skog årsaket det. Noe problematisk kunne det være å få proviantert også. I flere tilfelle måtte jeg leie/låne sykkel for å komme til nærmeste butikk. Overalt ble jeg møtt av vennlige, hjelpsomme og imponerte svensker. Enkelte steder strakk jeg tolkingen av allemannsretten vel langt, men opplevde aldri at noen kommenterte dette.


Jeg ble inventert til å sove inne i en seilforening sitt klubbhus med alle faciliteter til disposisjon. De syntes det var for galt at jeg skulle ligge i telt i regn og blåst.



Om jeg var uheldig med vind, var det motsatte tilfelle mht regn. Jo visst regnet det, men utrolig nok kom regnet (og i store mengder enkelte ganger) oftest etter at teltet var satt opp og før det ble tatt ned! Jeg kunne pakke ut og ned uten at alt ble vått, flaks. Min store tabbe var at jeg brukte min gamle padlejakke. Den var langt fra regntett! Likeså lakk mitt nye spruttrekk som en sil. Helt fram til Norrkøping ble jeg hver dag dyvåt, til jeg der fikk kjøpt et nytt og opplevde den komfort det er å være tørr i sessen.



Jeg ga meg altså i Gævle. Valgte byen ut fra nostalgisk tenkning, dit kom jeg som ung sjømann i august 1960 på en reise som brakte meg jorden rundt. Syntes det var et greit sted å bli hentet og komme hjem til familien min som jeg hadde savnet så stort og lengtet så til å se igjen.


Et padleeventyr var over, dog ufullendt – men med den «svenskekyst» erfaringen jeg nå innehar kunne det vært fristende å forsøke på nytt!



2 kommentarer:

  1. Fantastisk bra Laurence! Det er veldig hyggelig å lese om dine små og store strabaser.

    SvarSlett
  2. Velkommen hjem igjen Laurence! Jeg er kjempestolt av deg selv om du ikke kom helt fram til målet. Du har jo virkelig fått kjenne på at været ikke alltid kan være medgjørlig! Uansett har det jo vært en stor opplevelse å følge deg, og du har jo opplevd litt av hvert selv også! Ønsker deg og dine en riktig god sommer!!!

    SvarSlett