Nå er nordmannen som skulle til Haparanda hjemme igjen....

...og han kom ikke til målet, men hadde en opplevelsesrik tur opp til Gævle,

ca 1600 km ble logget etter Svinesund.

Været lovte godt de første fjorten dagene, skikkelig sommervarme og medgjørlig vind. Det skulle dog vise seg at juni/juli ble noe helt annet. For spøk har jeg sagt til flere at jeg valgte «feil» sommer for en såpass lang og krevende tur. En fattig trøst er at av seksten anmeldte til HBB har ti brutt til nå.

 Den dårligste Juni i Sverige siden 1956

 Jeg ble innblåst i alt elleve dager. Spesielt frustrerende ble det å ligge seks dager rett vest av Båstad i en steinrøys kalt Hovs Hallar, og da hadde jeg ikke padlet mer enn i tolv dager. Da Magnus og jeg i 2010 padlet Tromsø-Tønsberg var vi innblåst i kun fire dager!

Hovs Hallar, kanskje ikke verdens beste teltplass

Helt bevisst hadde jeg «holdt igjen» noe på dagsetappene etter start for ikke å pådra meg skader i armer/rygg og tilvenne muskler og sener timers daglig padling (hadde padlet 300 km i hjemlige farvann før start) allikevel pådro jeg meg vondt nederst i store h.ryggmuskel – noe jeg aldri har kjent til tidligere. Dette førte til at den planlagte økningen av dagsetappene ikke kunne gjennomføres som ønsket. Etter tretti km gjorde det skikkelig vondt så det var bare å få halt kajakken på land og reist teltet. Kjedelige greier. Etter halvannen uke bedret dette seg.

Öresundbroen

Etter å ha lagt Gøteborg bak meg ble det et farvel til skjærgård ende fram til tvers av Øland (med et lite unntak av Hanøbukten). Vil vel karakterisere alle disse kilometere som transportetapper. Fra odde til odde, langt fra land for det meste. Ofte syntes ikke neste odde, det ble derfor nødvendig å stikke ut kompasskurs for å være sikker på å komme til neste mål. Ved hvert et nes stakk det ut store stener langt fra land, disse var vanskelig å få øye på, det ble utallige grunnstøtinger underveis, syntes synd på kajakken faktisk.

Først nord for Stockholm syntes jeg det ble noe vanskelig å finne leirplass. Stenete strender og tett, tett skog årsaket det. Noe problematisk kunne det være å få proviantert også. I flere tilfelle måtte jeg leie/låne sykkel for å komme til nærmeste butikk. Overalt ble jeg møtt av vennlige, hjelpsomme og imponerte svensker. Enkelte steder strakk jeg tolkingen av allemannsretten vel langt, men opplevde aldri at noen kommenterte dette.

Jeg ble inventert til å sove inne i en seilforening sitt klubbhus med alle faciliteter til disposisjon. De syntes det var for galt at jeg skulle ligge i telt i regn og blåst.

Om jeg var uheldig med vind, var det motsatte tilfelle mht regn. Jo visst regnet det, men utrolig nok kom regnet (og i store mengder enkelte ganger) oftest etter at teltet var satt opp og før det ble tatt ned! Jeg kunne pakke ut og ned uten at alt ble vått, flaks. Min store tabbe var at jeg brukte min gamle padlejakke. Den var langt fra regntett! Likeså lakk mitt nye spruttrekk som en sil. Helt fram til Norrkøping ble jeg hver dag dyvåt, til jeg der fikk kjøpt et nytt og opplevde den komfort det er å være tørr i sessen.

Jeg ga meg altså i Gævle. Valgte byen ut fra nostalgisk tenkning, dit kom jeg som ung sjømann i august 1960 på en reise som brakte meg jorden rundt. Syntes det var et greit sted å bli hentet og komme hjem til familien min som jeg hadde savnet så stort og lengtet så til å se igjen.

Et padleeventyr var over, dog ufullendt – men med den «svenskekyst» erfaringen jeg nå innehar kunne det vært fristende å forsøke på nytt!

Mange dager….siste dager

Ja, vi innrømmer det gjerne, at det har blitt mindre oppdateringer de siste dagene. I og med at Laurence har valgt å dra inn årene og bli hentet i Gävle har intensiteten i oppdateringene rast litt sammen. Det beklager vi.

Antall kilometer som har blitt padlet har passert 1600 og Laurence befinner seg i dag, 16.juli, på en campingplass langt fra sjøen ikke langt fra Gävle. Der venter han på å bli hentet av undertegnede natt til onsdag. Da er Laurence sin Sverige odyssey over og moderlandet Norge skal få sin rettvise oppmerksomhet. Dog varer det nok ikke lenge før Laurence tar med seg kone og kajakker og ferierer litt i Grebbestad området.

Men de siste dagene har det vært mye padling på papsen. Lange dagsetapper, den nest siste dagen ble det rekord og 52 kilometer. Møtene med hyggelige svensker har bare fortsatt og om ikke Laurence var svenskofil før denne turen er han det i hvert fall nå.

Regner med at det vil bli lagt ut noen bilder på denne siden om ikke mange dagene, samt at Laurence selv skal få lov til å oppsumerer det som han sier har vært en herlig herlig tur.

Nok er nok....desverre...

Dag 52 11.juli

Værmeldingene melder regn regn og enda mer regn. Sør i Sverige flommer de over og papsen har vel ikke noen god sommerstemning. Det skal sies at Laurence har fått satt opp og pakket ned teltet tørt så å si hver gang, så det meste av regnet har kommet om natten.

I dag startet han sent etter å ha syklet seg en tur til nærmeste matbutikk. Laurence tar det med ro nå, for nå har han bestemt seg for at han ikke kommer til å bli den første nordmann som padler det blåa bandet. For nå har den padlende nordmannen kommet frem til at det vil ta for lang tid å komme seg til Haparanda, i forhold til ferieplanene til hun som sitter hjemme. Samtidig som han også sier at han er forsynt med padling i år. Synd men sant.

Laurence har bestilt henting i Gävle onsdag 18. juli.

Padlet distanse 19 km

Totalt padlet 1373 km

Vaskebehov

Dag 51 10.juli

I dag måtte papsen finne seg en campingplass slik at både han og noen klær kunne bli rene og godluktene igjen. Campingplassen ble funnet, dog etter noe leting frem og tilbake. Og nye kilometer i ble logget.

Padlet distanse 44 km

Totalt padlet 1354 km

Medvind

Dag 50 9.juli

 

I dag har papsen hatt medvind. Og det har gitt god fremdrift, noe som gir seg utslag i kilometertelleren.

Padlet distanse 44 km

Totalt padlet 1310

Noen dager i ett

Dag 46 – 49 5.juli – 8.juli

Det har vært noen flotte padledager i Sverige i det siste, eller mer riktig sagt, det har vært flotte omgivelser å padle i, vinden har vært midt i mot og 8. juli ble innhyllet i tåke så den ble tilbrakt i teltet.

Ellers melder han om at bølgene i Østersjøen kan defineres som et ”anarkistisk kaos”. Det har vært lyn og torden en natt, men det var ett vakkert skue utover havet og lynene som slo ned.

Padlet distanse disse dagene: 90 km

Totalt padlet 1266 km

God stemning

Dag 45 4.juli

 

I dag har det vært litt motvindspadling med 33 kilometer unnagjort. Og Laurence har handlet mat, noe som tok tre timer og inkluderte en lånt sykkel.

Også i dag har padleren funnet seg en artig liten holme. Været har fortsatt å være varmt og godt. Dessverre har vindretningen vært litt feil, men papsen håper den snur litt i morgen. Så papsen avslutter dagen SMS med beskjed om at han ”koser seg nå om dagen”.

Padlet distanse 33 km

Totalt padlet 1176 km

Soldag

Dag 44 3.juli

 

Laurence har hatt sin flotteste dag siden han forlot Bohuslän. Vindstille og varmt. Og godværet kom godt med da papsen skulle padle over det litt beryktet område, Bråviken. La oss håpe at godværsdagen er ett godt tegn for hva som venter i juli. For juni har vist seg å være den dårligste i Sverige siden 1956.

Natt til 4.juli har papsen satt opp teltet på den ytterst nakne ø. Med både mulighet for solnedgang og soloppgang.

Padlet distanse 45 km

Totalt padlet 1143 km

Tørr i stumpen

Dag 43 2.juli

Endelig, for første gang på turen var papsen tørr i stumpen etter en lang padledag. Han har slitt med ett skikkelig dårlig spruttrekk. Men altså i dag fikk han kjøpt seg ett nytt ett og har kost seg med herlig navigering i trang skjærgård. Men gode teltplasser var en mangel vare så papsen måtte ty til en liten campingplass i Arkøsund.

Padlet distanse 44 km

Totalt padlet 1098 km

En fuktig nordmann på tur

Dag 42 1.juli

Laurence sliter med at ting blir vått. Selv om han har hatt flaks og unngått nedbørsrekordene som hat blitt satt flere steder i Sverige denne ”sommeren” blir mannen våt. Og det skyldes nok litt gjerrig planlegging av turen. For man kjøper jo ikke nye padleklær i utide må forstå. Så den jakka han har som er nærmere 20 år og godt brukt holder liksom ikke mål lengre, så fuktig blir han enten det regner eller ei. Samt at spruttrekket tar inn vann, så han leter etter nærmeste kajakkbutikk for å oppgradere seg litt.

Padlet distanse 35 km

Totalt padlet 1054 km

Spa og 1000 kilometer

Dag 38 – dag 41 27.juni – 30.juni

Har vært litt dårlig med oppdateringer i det siste. Dette skylde sikke den stolte padler, men hans hjemmeværende skald har vært utenfor datatilgang og annet på plakaten. Men altså en liten oppdatering følger for de overstående dagene.

Og de har vært gode de dagene, dersom vi skal tolke meldinger og samtaler. Og det har nok toppet seg på fredagen med leid hytte med badstu helt ytterst i havet med kun Østersjøen til nabo på idylliske Ørø. Og papsen har passert 1000 kilometer-

I løpet av dagene har han padlet 49 km, 35 km, 8 km og 46 km

Totalt padlet 1019 km

Kort og vindfull dag

Dag 37 26.juni

Laurence var i tvil i morges. Padle eller ikke padle? Kuling, dreiende til motvind....Undertegnede som satt i Norge mente, ikke padle når det er så mye motvind. Laurence hørte på meg kun noen timer.
Kastet seg ut i vind og blåst og satte ut. Tok farvel med de flotte folkene han hadde møtte iløpet av det foregående døgnet. Papsen ber meg skrive at han takker for den store gjestfriheten han opplevde de siste døgnene. Spesielt KG, lederen av Pataholms seilklubb som lot Laurence bruke seilklubbens lokaler som hotell. Og til kaptein og besetning på seilbåten Medvind for en herlig laksemiddag, særs hyggelig kveld.
KG sendes en ekstra takk for nå er cockpittrekket bedre takket være smøringen KG gav han.

Men altså etter å ha padlet kun 8 km åpnet det seg litt opp og det ble umulig å få fremdrift. Leirplass ble slått med nydelig utsikt mot Ølands nordre odde. Pappa håper på en vakker soloppgang.

Siste melding fra østkysten er at vinden løyet i åtte tiden, men at da var telt oppe og middag fortært så papsen legger seg heller tidlig og håper på flott morgen.

Litt sienere på kvelden tikker det inn en SMS om at leirstedet er under angrep. Fra skogen bak teltet dukker det plutselig opp 40 kuer. Innpåslitne som tjusan. Laurence pakket alt utenom teltet og gikk ned til kajakken. Etter en stund mistet de interessen for papsen (skyldes nok at han har fått dusjet seg for ren de siste dagene). Men Laurence vil nok sove litt på allerten i natt og håpe at kuene ikke returnerer...

Smak av hotell

Dag 36 25.juni

Så blei det nok en dag inneblåst langs den svenske kyst. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. For sjefen for seilklubben syntes det var for ille at papsen skulle ligge ut i tetl i det møkkaværet som var meldt så Laurence ble låst inn og fikk lov til å overnatte inne. Laurence gledet seg til å sitte ved et bord og på en stol.

Senere på kvelden ble ha invitert på middag i en seilbåt som også hadde søkt ”nødhavn”. Så egentlig har Laurence det bra, men livet hadde vært bedre med sol, og enda bedre om det bare hadde sluttet å blåse så veldig.

Herlige herlige svensker

Dag 36 24.juni

Det suser av gårde når ting går litt i pappas retning. Og det viktigste for en kajakkpadler er jo at vinden spiller på lag. Og det har den gjort i dag. For papsen har gjort unna 43 kilometer i til tider meget frikse vinder. Gode surfer og lange perioder med 10 km/t. Men med melding om kuling og til dels STORE nedbørsmengder ga mannen seg i tide. Og for ett sted han kom seg inn til. EN lokal seilklubb har forbarmet seg over han og latt han får låne dusj og do og sette opp teltet i bakgården. Og siden det regner såpass mye at toalettbesøk ute i det fri hadde vært en umulig (i hvert fall fuktig) opplevelse priste papsen seg lykkelig for at han landet ved denne seilerklubben.

Og de av dere som lurer på om han fikk handlet, kan vi fortelle at han fikk det. Rett etter Kalmar traff han ett hyggelig ektepar som forklarte veien, lånte bort sykkelen og spanderte kaffe og smørgåsor på Laurence. Og Laurence blir altså bare gladere og glader i det svenske folk, og kommer Siv Jensen til makten i Norge emigrerer han raskt over til nabolandet virker det som J

Padlet distanse 43 km

Totalt padlet 869 km

Kalmar nærmer seg

Dag 35 23.juni

I dag er det tydeligvis litt bedre forhold langs sveriges østkyst: ”30 km lett padling, m fin bris i ryggen. Skulle litt lengre medn kommende regn gjorde at jeg nå er litt syd for Kalmar. Der MÅ jeg handle i morgen. God st.Hans”

Padlet distanse 30 km

Totalt padlet 826 km

Kjølig midtsommar

Dag 34 22. juni

SMSen: ” Midsommar afton?? 15 grader i luft og vann. Regn, jeg var våt og kald etter 24 km. Start klokken ett landet i regn kl 19. Urent farvann m stener, flere grunnsøtinger. Spent på været i morgen. Håper dere koser dere i varmere omgivelser”.

Padlet distanse 24 km

Totalt padlet 796 km

Papsen "live"

Dag 33 21.juni

Ikke fått noen oppdatering fra papsen idag, men jeg har skjønt at han har hatt en kjempe fin dag. Det som er morsomt er at Ola Höiden har lagt ut en video av papsen på sin blogg så sjekk den ut her
http://www.youtube.com/watch?v=BT-t08PmI9U&feature=player_embedded


Da har oppdateringen kommet:
"25 km tøff motvindspadling. Ventet i tre timer i Sandhamn på mulig løying, men nei. Møtte Ola igjen. Han ble igjen, jeg dro vidre men måtte til slutt gi opp. Vinden øktet, kom knapt fremover. Er på en liten koselig enkel camp. Samme vind i morgen ,men drar videre et stykke. Ryggen er fin Hurra!"

Padlet distanse 25 km
Totalt padlet 772 km

Papsen blir enda mer svenskofil

Dag 32 20.juni

Idag ble oppringt av en sprudlende Laurence. Været var perfekt for padling, men det var ikke derfor han sprudlet. For han hadde ikke padlet så langt idag. Kun få kilometere. Men mannen hadde fått dusjet, barbert seg og vasket masse tøy der han hadde slått leir på en campingplass.

Og ikke bare var han ren, men campingplassen var stappfull av hyggelige svensker som hjalp han med alt mulig han hadde behov for, og ikke minst var de hyggelig selskap med invitasjoner til kaffe og hygge.

Spesielt hyggelig var Stefan Johansson og hans datter Anna. Der fikk han ladet batterier til duppedingsene sine, kaffe, sjekke bloggen sin og herlig svensk hygge.

Imorgen er det ut på havet igjen og når han da runder Torhamn begybnner han å padle nordover igjen mot Stockholm.

Padlet disatanse 12 km
Totalt padlet 747 km

Vind, men fremdrift

Dag 31 19.juni

Mens Laurence sin yngste datter og hans eldste barnebarn opptrådte for Kong Harald og Dronning Sonja i hjembygda hadde Laurence en dag delt med masse vind på morgenen og ganske så mange kilometer i løpet av dagen.

Laurence informerte at i natt/i dag morges blåste det så mye at han var redd teltet skulle revne, men det skjedde ikke og han kom seg av gårde i elleve tiden i god bør. Dette resulterte i 39 padlede kilometer. Han melder at i morgen blir det en kort tur til en campingplass. Han mener at han og klærne hans trenger en vask.

Padlet distanse 39 km

Totalt padlet 735 km

Lang kryssing

Dag 30 18.juni

”Rolig dag på vannet. Hadde en ca tre timers kryssing av Torö hvor jeg er nå. Ga meg etter 30 km. Fikk opp teltet før regn. Meldt kuling i natt. Spent på morgendagen. God kveld til dere fra meg.”

Padlet distanse 30 km

Totalt padlet 696 km

Hyggelig å være to

Dag 29 17.juni

Ola og Laurence startet sammen denne søndagen og hadde en trivelig formiddagspadling. Så skiltes de litt for så å treffes igjen. På meldingene fra Laurence virker det som om det er deilig å ha noen å padle sammen med, vurdere rute valg og ta avgjørelser med.

Men det ble en frisk padletur med heftige surfer og god fart. De to padlerne endte opp med å slå leir på hvert sitt nes i det de skal begynne å lukte på litt skjærgård igjen.

Padlet distanse 42 km

Totalt padlet 666 km

Nedtur og opptur og bilde

Dag 28 16.juni

Så skjedde det igjen. Landligge. For der papsen hadde klart å komme seg inn i går, dundret det nå inn bølger og brenninger og gjorde det umulig å sette kajakken på havet igjen. Så papsen måtte fint finne seg i å bli på land. Og hva skjer når han blir tvunget til landligge? Jo hodet blir arbeidsledig og savn etter kjæreste og familie blir stort. Så det endte med at papsen sendte meg en sms med forespørsel om hvor langt det ville være å padle Gøtakanal tilbake istedenfor å forsette nordover. Jeg har enda ikke svart på det, da jeg ikke liker det, og satser på at han skal klare å komme seg på vannet i morgen og få fylt hodet med herlig frisk luft og pågangsmot.

Men Laurence er ikke alene om å padle det Blå Bandet. Og han er ikke alene om å ”slite med psyken”. Det tar på å være alene. Det tar på å padle dag ut og dag inn. Så mange av de som startet bak han har valgt å kaste inn padleåren. Sjekk ut andre blogger via denne siden til HBB.

Men en som ikke kaster inn åra er Ola Höiden. Og sannelig kom han seilende inn til leirplassen til pappa. Det gjorde humøret til Laurence riktig så mye bedre. Ola sendte meg ett bilde jeg kunne legge ut også. Her smiler og koser papsen seg, og de som ser ekstra nøye ser at mannen ikke helt har klart å legge fra seg den ene lasten han har, som han sikkert hadde plan om å legge fra seg.

Les om Ola Höiden sin dag og hans betraktning om møtet på hans sin blogg.

Så selv om dagen begynte begredelig og med negative tanker ble den avsluttet med smil og latter og sikkert noen gode samtaler. På telefon på kvelden var Laurence litt lettere til sinns også så vi krysser fingrene for bedre vær og padling i morgen.

Lure og kloke valg

Dag 27 15.juni

Da jeg så på Spotten at papsen ikke hadde kommet så langt sendte jeg en melding med spørsmål om det var vinden eller ryggen som satte stopperen for han i dag. Her er svaret:

”Hei. Nei ryggen var bra. Men tiltagende høy sjø gjorde at jeg fant det best å lande. Viste at ett eller annet sted måtte jeg surflande og det turde jeg rett og slett ikke utsette. Nå ble det ganske mye vann i cockpiten men det gikk på et vis. Tror det var lurt- Skulle gjerne kommet lengre. Hadde vinden inn skrå akter. Så det gikk ganske raskt av gårde. Tror det var klokt!”

Så, papsen har fortsatt evnen til å vurdere hva som er lurt og klokt. Faktisk presiserer han at han tror det var lurt/klokt to ganger i løpet av noen hundre tegn. Mulig han egentlig skulle ønske han var tøff nok til å padle videre. Men vi her hjemme liker at han ”safer” det litte granne.

Sist papsen surf-landet på en strand var ute på karmøy i 2010, med vekslende hell, les om det her http://frattilt.blogspot.no/2010/06/surfs-up-dag-46.html

Padlet distanse 27 km

Totalt padlet 624 km

Andre toner

Dag 26 14.juni

I dag har det vært to soler i Sverige, den gule vanlige vi ser her i Mor Norge pluss Laurence som har padlet i herlige padleforhold. Han har mest sannsynelig smilt og smilt der han har sust rundt ”ett hjørne” av Sverige. Leir ble satt i Simrirshamn etter 49 kilometer med ”skikkelig medvind, store bølger store bølger saftig surf. Herlig padling på sitt beste. Supertrygg kajakk”.

Ellers feirer papsen at hans yngste datter, Marit, fikk A på sin muntlige eksamen på høyskolen i dag, med vin til middagen.

Padlet distanse 49 km

Totalt padlet 597 km

Flattvannspadling

Dag 25 13.juni

Dagens SMS: ”Hei og hei. Flattvannspadling i nesten hele dag. Og tro det, medvind de siste kilometerne. Er like ved Ystad. Det ble bare 32 km. God kveld til dere”.

Ellers melder han om transportetapper hele veien. Det er grunt og det går tungt å padle når det er grunt. Stein dukker opp under vannflaten og av og til dunker Laurence kajakken i steinene. Men snart skal Laurence begynne å padle nordover.

Padlet distanse 32 km

Totalt padlet 548 km

Delmål nummer 2 er nådd

Dag 24 12. juni

I dag skulle Laurence endelig padle med baugen mot øst og endelig dra nytte av vinden som har blåst vest syd-vest siden han dro fra Svinesund. Han skulle kose seg igjennom Falsterbro-kanalen og bare ”surfe” av gårde mot Sveriges sydligste punkt.

Men dere gjetter vel hva som skjer? Riktig. Vinden snur til østlig og papsen må kjempe seg igjennom 32 kilometer med motvind. Men han er en sta fyr og kommer seg rundt Sveriges sydligste punkt, så fra nå av padler han rette veien J

Padlet distanse 32 km

Totalt padlet 516 km

Flotte forhold og flotte skuer

Dag 23 11.juni

Og i dag var det mamma sin bursdag så, pappa ringte tidlig og gratulerte og fortalte at han skulle padle i dag. Og det har han gjort. 46 kilometer, og sitter nå kloss ved Falsterbro-Kanalen. Han passerte under Øresundbroen og melder om ett imponerende skue. ”I morgen padler jeg østover! Fantastisk utsikt mot vest og Solnedgang, Simpel telt plass. Grus”.

Vi synes vi kan lese en liten glød i meldingen til paps i dag, og det er herlig. Vi krysser fingrene for mer gunstig vind som i dag på resten av turen J

På kvelden hører papsen på Sveriges åpningskamp i EM.

Padlet distanse 46 km

Totalt padlet 484 km

Flom varsel grunnet sterke følelser

Dag 22 10.juni

Klokken ni på morgenen melder Laurence om at det blåser 8 – 11 m/s. Ikke innbbydende motvindspadling. ”Uflaks” avslutter han meldingen med. Men dagen ble ikke helt uten hendelser allikevel. For, som for to år siden på denne tiden av året, hadde papsen sendt melding via Ønskekonserten i forbindelse med mamma sin bursdag. Så når ønsket ble sendt på P1 så overførte vi det via mobilen til pappa. Mamma hadde han på mobilen og kunne rapportere at når Barbara Straisand sang ”People are people” rant tårene masse i teltleiren til paps.

Ett relativt følelsesladd menneske altså, for det samme skjedde for to år siden da vi var i Trønderlagen. Les om det på bloggen Fra T til T , ett stykke ned på siden-

Tøff dag

Dag 21 9.juni

Fra SMSen til familien: ”Nå sitter jeg nydusjet ved Barsebäck. Ga meg etter 18 km i beinhard motvind. Det tok på kreftene og ryggen. Lørdagshvil! God helg til dere i Re.”

Neste melding tyder på at han har vært i kontakt med noen klarsynte, for der står det at ”Når jeg kommer rundt sydligste Sverige er jeg lovet medvind?!”…Vi får bare krysse fingrene for at så skjer.

Padlet distanse 18 km

Totalt padlet 438 km

Endelig ett bilde

Dag 20 8.juni

 Joda, Ola Höiden som vi omtalte i gårsdagens innlegg, har tatt bilde av papsen og lagt det ut på sin blogg. Vi er ikke frekkere enn at vi bruker det her. Laurence hadde kommet padlende opp og sagt " Ola Höiden I presume...." og de padlet sammen en stund. Les om Ola sin betraktning av møtet på www.olahoiden.blogspot.com

Ellers melder Laurence om vind fra alle retninger i løpet av dagen samt at han kom seg inn i teltet før ett forykende regnvær satte inn. Leiren ble satt straks nord for Landskrona.

Padlet distanse 36 km

Danmark i det fjerne

Dag 19 7. juni

Så har han fått noen kilometer bak seg i løpet av dagen. 37 kilometer og han skimter Danmark der fremme. Laurence har slått leir sør for Høganäs og ser lyst på livet. Men papsen meler om tøff padling til Kullen, Sveriges Cap Horn og han satser på å passere Helsingborg i morgen.

Ellers kan det meldes om ett aldri så lite kappløp utenfor svenskekysten akkurat nå. For to dager etter at papsen begynte, startet det en svenske, Ola Höiden, og mens papsen satt i leiren sin så han Ola passere utenfor. Sjekk bloggen hans her http://olahoiden.blogspot.se/

Tilbakelagt distanse 37 km

Totalt padlet 383 km

Endelig bevegelse igjen

Dag 16, 17 og 18 4 – 6 juni

Endelig har mannen fått kajakken i vannet igjen. I dag 6 juni klarte han å pakke kajakken og sjøsette den på rullesteinsstranda han lå på. Vinden løyet såpass at han kom seg avgård. Og godt er det tror vi her hjemme. En uke i horisontalen er en større påkjenning enn en uke med hard padling. Pappas tanker har vært relativt negative i disse dagene, men han takker for hyggelige meldinger han har fått. Nå som han kommer seg av gårde får vi håpe stemningen og tankene hans blir av den positive typen.

Kveldens sms har en positiv lading i hvert fall:

”Artig å padle igjen, lenge siden det. Kom meg ca åtte km sydover. Om jeg runder Kullen i morgen er jeg i Øresund og kan vel se Danmark. Da blir det skjønt å tenke på at jeg er på rett vei”.

Tilbakelagt distanse 8 km

Totalt padlet 346 km

Bedring men ikke kjempe bra

Dag 14 og 15 2. – 3. juni

Mye det samme dere, men Laurence er i bedre humør, men forsett å sende støtte og oppmuntrings meldinger på (+47)90 63 04 38 hvis du vil.

I dag fikk familien denne meldingen:

”Intet nytt fra vestkysten. Men har gått en lang tur i variert og vakker natur. Fantastisk utsikt over Kattegatt, som fortsatt velter innover kysten. Skal jeg leie sykkel og sykle til målet?”

Så som dere skjønner, tærer livet som værfast på. Motivasjonen er bedre enn for to dager siden, men det kan bli flere dager i teltet for papsen…..Send gode tanker og ønsker…

Værfast

Dag 12 og 13 31 mai og 1 juni

Værfast. Dette triste kjedelige ordet dukker opp i dag. Laurence ligger fortsatt på Hos Hallar, over en rullesteinsstrand og sliter med å komme seg ut. Vinden blåser hardt rett på og han ligger mange timer i horisontalen gitt. Dette er ikke bra på syken kan vi lese ut av tekstmeldingene. Så kjære lesere, send papsen en hyggelig og oppmuntrende SMS på 90630438.

Dessverre er værmeldingen for området belemret med mye vind i dagene frem over så det kan hende han blir liggende noen dager til….

Forsatt fremdrift

Dag 10 28 mai

Kombinert hvile- og værfastdag. Det blåser en del og papsen har ett åpent og tøft parti foran seg og velger å lade både de elektriske og sine egne batterier.

Dag 11 29 mai

Laurence kler på seg tørrdrakten i dag. Varmen er borte og litt vind gjør at det blir koselig inne i tørrdrakten. Mannen padler 40 kilometer og lander på eneste holmen på lang tid. Rett vest for Halmstad.

Laurence kommenterer at det har vært en tøff dag men at det hadde gått fort på slutten.

Tilbakelagt distanse var 40 km

Totalt padlet 317 km

Dag 11 30 mai

I dag stod Laholmsbukten for tur. En lang slak bukt man padler rett over. Så også Laurence. Han brukte 4 timer på 21 kilometer og var utrolig sliten da han ankom land. Landskapet har forandret seg litt og padleren melder om merkelige fjell og klipper. Teltet er satt rett på rullesten, men han ligger godt ikke langt fra Hov Hallar. Ryggen er fortsatt litt ute av vater, men pappa er positiv og håper på bedring.

Tilbakelagt distanse 21 km

Totalt padlet 338 km

Pinse, fiskere og sjøørret

Dag 8 26 mai

I moderlandet skinte solen i pinsen ( i hvert fall i sørlige deler av landet) og dermed var det sol på Laurence også. Men selv om solen skinner er ikke alt tipp topp. Han klager over smerter i høyre store ryggmuskel. Har hatt vondt noen dager nå og lurer litt på hva dette er for noe. Men dagen bød på en kristen fisker, en gavmild fisker og ett kjernekraftverk.

Den kristne mente at Laurence trengte ett mirakel for å klare å komme til Haparanda og sa avslutningsvis at skulle Laurence komme ut i trøbbel var det ett navn han måtte rope ut….Pappa takket for det, selv om han vel ikke kommer til å rope så veldig høyt. Den gavmilde fiskeren gav Laurence en kilos sjøørret. Denne fortærte han på en herlig teltplass i solen. Og i mellom fiskerne passerte han ett kjernekraftverk, Her ble en bølge skylt over kajakken og han oppdaget at han padlet i kroppstemperert vann. Ikke vanlig, men veldig behagelig (kanskje ikke kjempe sunt?)

Leir ble satt litt nord for Varberg (se spot linken til høyre for eksakt sted).

Tilbakelagt distanse var 29 km

Totalt padlet 249 km

Dag 9 27 mai

Og solen skinner videre og vondten i ryggen er også tilstede. Så Laurence hopper i land på det han definere som ”en høvelig leir”.  Laurence har begynt å padle på åpne strekk nå, og det går greit melder han. Leir satt nord for Glommen.

Tilbakelagt distanse var 28 km

Totalt padlet 277 km

Presse og handling

Dag 7 25 mai

Mens papsen koser seg i slutten av den bohuslenske skjærgården har han fått godt med oppmerksomhet i pressen i moderlandet. To sider i dagens Tønsberg Blad

Men tilbake til broderlandet. Laurence har vært å handlet litt mer i dag og når han er i butikker synes han det blir mye klabb og babb så han klagde litt på fremdriften i dag men skal ikke være så bekymret for den, for han har godt med tid J

Tilbakelagt distanse var 29 km

Totalt padlet 220 km

Dag 5 og 6

Dag 5 23. mai

I dag var målet Skärshamn. Og han kom frem gitt. Papsen koser seg i god været og ”vondtene”er i ferd med å forsvinne.

Tilbakelagt distanse var 37 km

Totalt padlet 147 kilometer

Dag 6 24. mai

Tydelig at papsen måtte inn å handle litt i Marstrand for han klagde på at han hadde surret bort mye tid der. Men mat må man jo ha. Han har også passerte og lunsjet Lyngholmen der papsen og jeg overnattet på turen til Göteborg i 2001. Der sto det store slaget om hvem av oss som kunne koke 1 liter vann på kortest mulig tid, paps med ett gassbluss og jeg med rød sprit. For å si det sånn så byttet jeg til gass etter den konkurransen. Men nok om gamle dager.

Papsen krysset den meget trafikkerte innseilingen til Göteborg og syntes han var liten og i hvert fall ikke alene på havet.

Teltplass ble slått på øya nord for Asperö. En skikkelig sauenedritet grønn slette, men han tok nok det han fikk etter en lang dag i kajakken. Fremfor han nå står noen uker uten noe å skule seg bak, altså ingen skjærgård. Og det er nytt område. Lengre syd har ikke pappa padlet i Sverige, så man kan vel si at turen begynner nå.

Tilbakelagt distanse var 44 km

Totalt padlet 191

Etter fire dager….

Siden pappa ikke var så veldig hypp på å ha med seg, ei heller å operere en PC, så har pappa bedt meg om å oppdatere bloggen hans med noen ord som han sender meg på SMS fra søta bror sin kyst.

Oppdateringene fra meg kommer litt sånn pø om pø men så ofte som mulig.

Dag 1 19.mai

Som alle vet innstiftet papsen internasjonal hviledag for havpadler 18.mai 2010. Denne har han holdt hellig siden, så også i år, så derfor ble avreisen satt til 19.mai. Selve begivenheten og tanker fra Laurence kan du lese om andre steder på siden.

Men papsen satte ut og gjorde sin første av mange leirslagninger på Syg-Hällsö. Han rapporterte da om lett regn men utsikten var mot Koster og han takket for en varm avskjed.

Tilbakelagt distanse var 21 kilometer.

Dag 2 20.mai

Turen gikk til Käften en idyllisk øy rett nord for Grebbestad. Iløpet av dagen rapporterte papsen om at sola skinte og at Kosterfjorden lå som ett stuegulv foran ham. Senere melder han om at godværet forsatte og at det hadde blitt en drømmedag med flatt hav og vind i ryggen. Han avslutter meldingen med ”har det topp”. Hvorpå jeg svarer ”selvfølgelig har du det topp”

Tilbakelagt distanse var 33 kilometer.

Totalt padlet 54 kilometer

Dag 3 21 mai

”skip ohoi. Er på Dannemark. Bare 24 kilometer i dag. Langt opphold i Grebbestad hos Mats. Fikk ei fin trøye. Byttet flotør. Sommervarme! Kan jeg ringe deg?”

Slik lød meldingen i sju tiden. Ja svarte jeg og det viste seg at det var spørsmål om GPS’en. Jeg kjente jeg ble svett. Få pappa til å feilsøke over telefon på ett apparat som han hadde hatt i fem dager….Men det gikk. Det var bare å restarte hele sullamitten og like bra var den.

Pappa valgt tilslutt etter masser av irritasjon over en Garmin GPS å gå til anskaffelse av en Satmap GPS. Det var den jeg brukte på turen fra Tromsø så jeg vet hva den er god for og det virker som om også pappa har funnet ut. Sjekk Satmap sine hjemmesider for mer informasjon.

Tilbakelagt distanse var 24 kilometer

Total padlet 78 kilometer

Dag 4 22. mai

Papsen rapporterer om en ny flott dag. Dog litt motvind på slutten. Han overnatter på St. Kornø, ett sted pappa har teltet før både med Kristin og meg. Meldingen ble sendt mens han satt i teltåpningen og nøt sin middag og en varm sol. Fortsatt er han nærmest alene på havet.

Tilbakelagt distanse var 32 km

Totalt padlet 110 kilometer.

Skulle du ønske å vite hvor Laurence er akkurat nå, eller hvor han overnattet for noen dager siden, så klikk på bildet av den oransje dingsen til høyre på siden (spotfinder).

Så var han av gårde….

Dagen pappa hadde gledet seg til, og gruet seg til og bekymret seg for og sett frem til var her. Lørdag 19. mai skulle det skje, Kristin T II skulle sjøsettes tunglastet og nypolert i vannet under gamle Svinesundsbrua. På land skulle det stå familie og venner og vinke ”til lykke på reisen” og i kajakken skulle han sitte og ta sine første av milioner av padletak på veien opp til Haparanda.

Alt var pakket og klart, Mamma og pappa hadde hatt en hyggelig kveld og spist frokosten sin sammen denne morgenen. Pappa fortalte at han etter en halv brødskive ikke klarte å få i seg mer. Maten bare svulmet opp inne i munnen. Var nok mange rare tanker som raste igjennom hodet på mannen der han satt på sin vante plass, serverte te til sin kjære etter å ha dekt på frokost bordet til henne som han har gjort i førti år.

Men undertegnende, altså sønnen, kom ramlende inn etter en nattevakt i sju tiden og fikk ristet litt liv dem før han gikk og la seg og lot mor og far gjøre den siste pakkingen.

Bilen er pakket og avreisen rett rundt hjørnet.

Klokken ti møttes tre biler i Horten, to av dem kom med, mens bilen med barnebarna, Hans Jakob og Ingun var to biler for langt tilbake i køen og måtte ta neste runde. Foruten familien hadde også Jan-Terje og Kari satt seg i bilen for å bivåne denne hendelsen.

Alle kom seg ned under Svinesundbrua og vi lånte stranda til det gamle fergeleiet til å pakke kajakken full. Så mens pappa pakket kajakken sin gjorde mor og de andre klart for en overdådig lunsj der på noen bord som sto utplassert.

Pappa svinset litt frem og tilbake og vi så vel alle på han at han kanskje ikke var mer enn 70% tilstede i det som skjedde, men kanskje ikke så rart når han snart skulle si ha det bra til sine nærmeste og kun kose seg med sitt eget selskap i 60 dager. Og enda mindre tilstede ble han kanskje da pappa sin lillebror Leif-Erik kom for å si god tur. Det gjorde godt for pappa å se han igjen, og pappa ble nok ganske så rørt når han hørte motorsykkelen hans komme ned.

Norsk flagg, eskimo åre, kajakk og Svinesundsbrua.....

Men maten ble servert og fortært, heller ikke her tok pappa de store munnfullene. Vi hadde nydelig salat, skinke og honningmelon, lunsj kaker og kokte pølser. Så her var det mer enn nok for alle. Kake hadde mamma bakt også. Litt gaver fra Jan-Terje og Kari ble overrakt. Og barna hadde også med seg sine gaver samt at mamma overrakte sin gave helt på slutten. Denne ble ikke åpnet, men mamma fortalte at gaven inneholdt en liten duk. For de av dere som har vært med mamma på padletur så skjønner dere hvor viktig mamma synes det er å ha med duk på tur for å få mest mulig hygge. Så pappa burde virkelig ikke komme hjem med de samme brettekantene på duken etter 60 dager, men heller gi tilbake en slitt og møkkete og brukt duk.

Så var tiden kommet. Tørrdrakten var på. De siste instruksjonene hva gjelder tekniske dippedupper ble gitt. Koser klemmer og tårer fylte stranden på det gamle fergeleiet mellom Norge og Sverige. Ett siste kyss til sin kjære og pappa setter seg i sin vakre farkost og tar de første padletakene på dette eventyret. Tilbake på brygga står vi andre igjen. Ser han padler litt opp fjorden for å komme under brua før han vender snuten utover mot havet og padler, (motstrøms) mot og under den nye Svinesundsbrua. Vi er stolte der vi står og ser han runder odden. Vår Laurence - ektemann, pappa, morfar, svigerfar, bror og venn - som legger ut på 2400 kilometer og kommer han frem vil han bli den første nordmann som har gjennomført denne turen.

Det befriende første padletaket med barnebarn som spente tilskuere.

Noen flere bilder fra avriesen

Ola spør morfar om hvor lenge han skal padle

Silje ser morfar skue utover

Marit og pappa i ett litt følelsesladd øyeblikk

Laurence med lillebroeren sin Leif-Erik

Padleren og konen

Som far så datter....

Sees i Haparanda

Det sjette padletaket.....av ca to millioner...

Endelig i gang....

Tanker fra padleren før starten på en spennende ekspedisjon

Det er dagen før avgang gml. Svinesund broen, det er også dagen etter dagen-17.mai – det er 18. mai, dagen Magnus og jeg innstiftet som «nasjonal hviledag for padlere» for to år siden da vi var lå ved Tranøy fyr under turen fra Tromsø til Tønsberg.

Det kribler i magen nå. Er litt lett nervøs. Har jeg med for mye? For lite?

Sannsynligvis for mye!

Gleder meg til å starte, være underveis, se mye nytt, ligge i telt i kanskje sytti netter, oppleve den helt spesielle følelsen en får av å vite at en er på langtur alene i kajakk. Dette er stort!

Mammas ostekake - like smakfull som vakker

Gruer meg også. Gruer meg til å si farvel til fine flotte familien min, til min kjære Kristin, våre flotte barn (voksne nå selvfølgelig) og våre to skjønne barnebarn. Det var ille nok for to år siden da Kristin og jeg tok farvel før flyturen opp til Tromsø. Men der ventet jo Magnus. Og de vi dengang vinket farvel til utenfor kajakkklubben i Tromsø kjente jeg jo ikke. Men i morgen står familien min under Svinesund broen og vinker meg farvel – det blir en tung stund. Men den tunge følelsen dette farvel gir vet jeg snart vil vike for GLEDEN jeg vil føle ved kun å tenke på hvor godt det blir å se de alle igjen i august. En gledens tanke jeg vil ha med meg hele veien til Haparanda.

På turen fra Tromsø til Tønsberg hadde jeg som motto:»Jeg må ville det jeg kan. Hvis ikke kommer dagen jeg ikke kan det jeg vil» Dette har jo større aktualitet nå!  Men siden jeg nå skal padle en bit lenger gjør jeg Karin Boye sine ord til mine: « Nog finns det mål och mening i vår ferd

men det er vegen som er mødan verd».

Padleren og konen sier på gjensyn

Red.anm:

 Det ble tatt masse bilder fra starten og det vil bli lagt ut tekst fra begivenheten mandag ettermiddag....noen må jobbe.... :-)

Waitoa – farkosten som skal frakte Laurence til finskegrensa har kommet.

Da har pappa hentet den nye kajakken. Helt fra den andre siden av jorden måtte han henvende seg for å få den båten han ville ha. Og for ei skute. Tøff å se på, laster ”ett tonn”, og ikke minst den er trygg og god, slik at mamma kan være hjemme med senkede skuldre og glede seg over eventyret pappa skal ut på.

Båten heter ”Kristin T II”, oppkalt etter min mor og dermed pappas kjæreste. De av dere som fulgte turen paps og jeg hadde fra Tromsø til Tønsberg vet at skuta hans den gang het ”kristin T I” så da skjønner dere greia.

Min mors vitale mål skal vi la ligge urørte på denne bloggen men for dere som er litt mer enn middeles interessert i kajakker og slikt kan vi opplyse følgende om ”Kristin T II”:

Lengde: 550 cm

Bredde: 60 cm

Laste volum: 227 liter

Båten er produsert av Paddling Perfection fra New Zealand. Se Padling Perfection for informasjon om disse vakre skutene J

Skulle du ønske deg en slik farkost kan du få hjelp til å skaffe det via kajakksenteret i Grebbestad.

På vei til Finland 

Min sønn Magnus er en beskjeden mann. I innledningen til denne bloggen skriver han at jeg padlet fra Tromsø til Tønsberg uten å nevne at han var med, dvs det var jeg som var MED han. Ikke i verden om jeg hadde gjort den turen alene. Han hadde ideen, gjennomføringsevnen og var så grei å be meg med!

Og jeg ville aldri ha lagt ut på en tur langs Sveriges kyst om jeg ikke hadde den erfaring bak meg som nevnte tur ga! Takk sønn!

Turen jeg nå skal ut på kaller våre tøffeste padlere i nabolandet for HBB -

havpadlernes blå bånd (les mer på: www.havspaddlarnasblaband.se).

Kommer jeg ende opp til Haparanda blir det visstnok som første nordmann. Om en tenker på Bjørnsons sang «Den norske sjømann...» ...

er et gjennombarket folkeferd hvor fartøy flyte kan der er han første mann... osv. er det jo på tide at en nordmann klarer dette. Men før jeg når målet  ved finskegrensa er det jo bokstavelig talt en del skjær i sjøen..., mye kan hende i løpet av ca 2400 km!

Jeg vil å oppleve mye og mangt. Alene. Minnene blir mange, og de lever lengst og skinner lengst om en kan dele de med noen – slik Magnus og jeg kunne og KAN! Nå blir jeg alene på turen og med turminnene opplevelsene vil gi. Å padle så langt, så lenge og å være vekk fra familien vil dessuten bli en psykisk utfordring jeg håper  jeg vil mestre. Dette blir nok mer tøft enn motvind og risikable situasjoner.

Jeg kjenner allerede spenningen i kroppen. Vil jeg makte dette psykisk og fysisk! Hva blir  hardest å mestre?

Jeg gleder meg.

Magnus vil holde bloggen noenlunde oppdatert – følg med meg på eventyret!

Jeg må takke min kjære Kristin for at hun lar meg dra «til sjøs om igjen»!

Første tur i den nye Paddling Perfection Waitoa kajakken....